Delikatessen

Levevilkårene er forferdelige og matmangelen stor i det post-apokalyptiske Frankrike hvor Delikatessen utspiller seg. I en luguber leiegård i utkanten av en by driver huseieren Clapet en slakterforretning på gateplan. Leiegården er et populært sted å bo, for slakteren har sine metoder for å sikre jevn tilgang på deilige, ferske kjøttstykker til beboerne. Gårdens nyansatte vaktmester, den tidligere klovnen Louison, ser ut til å skulle bli leiegårdens neste måltid, men etter å ha sjarmert flere av leietakerne og ikke minst innledet et romantisk forhold til Juliet, slakterens datter, kompliseres den delikate operasjonen ytterligere. Kanskje kan en gruppe frihetskjempende undergrunns-vegetarianere redde Louison?

Delikatessen er en bisarr komedie med et tydelig politisk budskap. Huset med dets fantastiske, burleske persongalleri er et kapitalistisk samfunn i miniatyr. Det er markedslovene om tilbud og etterspørsel som gjelder. Den som rår over rikdommene har makten, og sammen med kjøttet kjøper beboerne seg også bekvemmelighet. De vet hva de spiser, men slipper det ubehagelige ansvaret for det de er med på.

Noe av det mest imponerende med Delikatessen er hvordan regissørene Jeunet og Caro, sammen med fotograf Darius Khondji (Seven, Uncut Gems), klarer å skape de begredelige omgivelsene om til visuelle nytelser. Filmen er fremragende fotografert i gulbrune fargetoner, og en overflod av surrealistiske og motbydelige detaljer, kreative kamerakrumspring og slapstickhumor kan gi assosiasjoner til filmer av Tim Burton eller Terry Gilliam.

Jeunet og Caro hadde senere stor suksess med filmer som De fortapte barns by (1995), og Jeunet alene er ikke minst kjent for Den fabelaktige Amélie fra Montmartre (2001). Delikatessen var duoens spillefilmdebut og første samarbeidsprosjekt.