De lojale 47 ronin del 2

I løpet av drøyt et trekvart århundre har Chushingura-legenden markert seg som en av samurai-regissørenes udiskutable favoritter. En hel bråte med filmatiseringer av hendelsen fra Edo-periodens Japan har funnet veien til kinolerretet siden 1926, med Shouzo Makinos Jitsuroko Chushingura.

Den berømte legenden forteller historien om en lokal og god lord som blir beseiret av en sterk fiende. Seierherren vegrer seg imidlertid mot å avrette den gode lorden, og holder ham i stedet i «husarrest». Den gode lordens samuraier settes fri og avskjediges (og blir dermed ronin – herreløse samuraier). De samler seg imidlertid igjen og går, utifra lojalitet til sin herre, til angrep på lordens overmann…

Mizoguchi tar seg god tid til å tolke legenden, og De lojale 47 ronin strekker seg bedagelig ut over to filmer. Den første delen ble sluppet på kino bare en uke før Japans angrep på Pearl Harbor, og ble møtt med kalde skuldre fra både pressens og publikums hold. Verken Mizoguchi eller studio Shochiku lot seg affektere av det, og fortsatte ufortrødent med produksjonen av del to, som kom på kino kort tid etter.

Selv om Mizoguchis samurai-epos i utgangspunktet ikke ble spesielt godt mottatt, har filmen i ettertid blitt hans eneste kultklassiker, og den regnes i dag for å være en av de bedre Chushingura-tolkningene. Teknisk sett er filmen en fryd, med typiske Mizoguchi-kjennetegn som presise komposisjoner og perfekte kameravinkler i hopetall. Likevel er det filmens studie av lojalitet og æreskodekser som står i hovedfokus, og det er det man høyst sannsynlig i etterkant vil forlate kinosalen med hodet fullt av tanker om.