Daisies

De to unge kvinnene Marie og Marie begir seg ut i et borgerlig og patriarkalsk samfunn for å more seg – og for å ødelegge. I episodisk form følger filmen deres energiske og til tider ondskapsfulle utskeielser. Det hele topper seg når de går amok med å forsyne seg grovt, smadre og grise ned et utsøkt oppdekket bankettbord. Så får de da også sin straff.

Vera Chytilová var den ledende kvinnelige kraften i den tsjekkiske nybølgen, inspirert av den franske og polske bølgen på 1960-tallet. I Daisies og også andre av hennes filmer, er et feministisk utgangspunkt åpenbart, men det behandles med stor tvetydighet. Chytilová har da også uttalt at det er en stor misforståelse å tro at filmen er på parti med sine «heltinner».

Daisies er en politisk film, men samtidig også en politisk ukorrekt film. Dette gjør filmen like frisk og utfordrende i dag som i et autoritært kommunistisk samfunn på 60-tallet. Det er ikke vanskelig å forstå at den fikk problemer etter første visning i Tsjekkoslovakia sent på året 1966, og at filmen deretter ble heftig fordømt i det tsjekkoslovakiske parlamentet. De kommunistiske kadrene følte nok at filmen rommet et farlig opprør, ikke bare mot autoritære strukturer, men også mot de patriarkalske verdiene som preget Øst-Europa på denne tiden.

Også i formen er Daisies frekk og nyskapende. Nærgående realisme blandes med svært stiliserte uttrykk, psykedeliske farger og svart/hvitt, skjønnhet og destruksjon. De to amatørene i hovedrollene som Marie og Marie bidrar med sin spillestil til filmens fundamentale ambivalens.

Etter invasjonen i 1968 fikk Vera Chytilová ikke fortsette å lage film. Først etter at hun skrev et berømt brev til den sovjetinnsatte presidenten Gustáv Husák i 1975 ble hun i noen grad tatt til nåde.