Crash

Crash er en film om en gruppe mennesker som tilnærmer seg trafikkulykker på en annerledes og uvanlig intim måte. På nihilistisk selvutslettende vis knytter de sine kjærlighetsforhold og sex til bilen og bilulykkens vesen. Alle har de et skjebnesvangert forhold til bil. Kanskje i et forsøk på å kvitte seg med vonde minner søker de mot hverandre, men oppnår kun kontakt gjennom det metalliske og ikkelevende materialet.

David Cronenbergs Crash ble gjenstand for voldsomme reaksjoner i nesten alle land ble vist i. Men hva er det som får folk til å reagere? Hvorfor er den kalt avskyelig, spekulativ og pervertert? Crash er ingen voldelig film. Den er nesten kjemisk fri for slagsmål og våpen. Erotikken i filmen er av en art vi har vanskelig for å identifisere oss med, men er den av den grunn forkastelig?

Det lyktes heldigvis juryen i Cannes å se forbi disse fordommene og vurdere Crash som et kunstverk, da de ga filmen juryens spesialpris i 1996 for «dristig originalitet». Det er ingen tvil om at Cronenberg ønsker å sjokkere med sin sterkt omdiskuterte film, men måten han tar opp temaet på, måten han skaper en visuell legering av menneskelige og mekaniske krefter og måten vi suggereres av den bisarre stemningen i Crash, bør etterlate liten tvil om at han er mer enn en simpel provokatør.