
Choreographies towards loss
Hvis menneskeskapt utryddelse var en koreografi, har vi framført den på denne måten.
Geirfuglen var den opprinnelige pingvinen, men forsvant på midten av 1800-tallet. Fortellinger og observasjoner blir i Choreographies towards loss vevd sammen til et poetisk narrativ som svever mellom to verdener, der geirfuglen blir et symbol på en mye større krise.
Ved å dra en tråd fra fortidens hendelser til den pågående naturkrisen, er Choreographies towards loss en sensorisk skildring av tap. Filmskaper Irene Kaltenborn reiste rundt for å møte ulike mennesker og steder med en relasjon til den utryddede fuglen, fra hjemmet til forfatteren av The Great Auk i England til det gamle zoologiske museet i København, hvor innvollene til de to siste geirfuglene oppbevares i glasskrukker.
Historien veves sammen med portretter av ulike sjøfugler tatt med et Super-8 kamera fra Hornøya, Norges østligste punkt og fuglereservat. De er alle utrydningstruet, og gjennom små øyeblikk fanget på film er det som om de allerede har blitt et minne.
Se traileren til Choreographies Towards Loss.
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 1t 0m (60 minutter) |
Produsert | Norge/Sverige 2024 |
Regi | Irene Kaltenborn |
Tale | Norsk, engelsk, dansk og islandsk |
Tekst | Engelsk |
Aldersgrense | 12 år |
Visningsformat | DCP |
Forestillinger
-
Panelsamtale om naturtap etter filmen.
Se mer av