Children of the Sea

I januar henter vi nok en gang månedens film fra anime-verdenen. Her produseres det stadig nye mesterverk som ikke får plass på norske kinoer og den vakreste av disse på lang tid må nok være Children of the Sea, regissert av Ayumu Watanabe. Filmen er basert på en manga av Daisuke Igarashi, hvis tidligere manga Little Forest allerede er blitt filmatisert flere ganger. Igarashi er kjent for sin vakre, fargerike og ekspressive tegnestil, og evne til å fange naturen med en nærmest surrealistisk spirituell tilnærming. Dette har blitt med i filmatiseringen av Children of the Sea, der naturen får en minst like fremtredende rolle som våre helter. Ja, det er så imponerende gjengitt at vi nesten kan føle varmen fra sommersolen på huden, sanden mellom tærne, vannets avkjølende effekt og vindens hviskende drag. Et kobbel av Japans fremste animatører har på fremragende vis bidratt til å skape følelsen av en eventyrlig sommer og har vi noensinne sett slike animerte bilder av livet under vann?

Hovedpersonen i Children of the Sea er 14 år gamle Ruka, som får sommeren sin ødelagt av å bli utvist fra skolens håndball-lag. Dypt fortvilet oppsøker hun farens arbeidsplass, det lokale akvariet. Der møter hun en underlig gutt Umi (hav), som er vokst opp blant dugonger (sjøkyr) og som sammen med sin bror Sora (himmel) har en helt spesiell kontakt med havet. Dypt inne i Ruka vekkes et urgammelt instinkt; kontakten med havet og alt som lever der. Med sine nye venner oppdager hun at noe helt spesielt er i ferd med å skje på et bestemt sted i havet, et sted alle havdyr valfarter mot. Men hva er det som egentlig foregår, og hvorfor er både det militære og havforskerne så desperat opptatte av dette?

Etter hvert som plottet utvikler seg, tar det stadig nye vendinger helt til man sitter igjen med samme følelse som etter 2001 – en romodyssè. Hva er det egentlig man har sett? Og var ikke egentlig hele reisen viktigere en konklusjonen? Children of the Sea er en film som slår over deg som en tung bølge, river deg med og spinner deg rundt til du ikke lenger vet hva som er opp eller ned. Vakkert og utmattende, og noe du garantert ikke har opplevd før.