Hideko Takamine var bare et lite barn da hun begynte å jobbe for Shochiku. Senere kom hun til å bytte studio og etter hvert tok hun sjansen på å bli frilanser, noe som gjorde at hun ble Japans best betalte skuespillerinne.
Her finner vi henne i tittelrollen som Carmen, i en film som ble laget i anledning av Shochikus 30-årsjubileum. Carmen Comes Home regnes som den første japanske fargefilmen (Fujicolor), selv om det bare ble laget elleve fargekopier av den da den gikk på kino, som følge av de høye kopikostnadene.
Carmen jobber i underholdningsbransjen i Tokyo, men sammen med venninnen Maya drar hun hjem til den lille landsbyen hun kommer fra. Der vekker de to kvinnene mildt sagt oppsikt med sin annerledeshet.
Carmen Comes Home er dels fargesprakende og lystig underholdning, dels et treffende samtidsportrett, der det ikke så mye er forskjellen mellom by og land som tematiseres, men heller kontrasten mellom tunge tradisjoner og ungdommelig populærkultur med tydelig amerikansk vridning.
Keisuke Kinoshita jobbet hele livet for Shochiku, etter å ha rømt hjemmefra som tenåring med håp om å få en fot innenfor filmbransjen. Han kom til å lage flere filmer sammen med Hideko Takamine, deriblant suksessfilmen Twenty-Four Eyes (1954).
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 1t 26m (86 minutter) |
Originaltittel | Karumen kokyo ni kaeru |
Produsert | Japan 1951 |
Regi | Keisuke Kinoshita |
Medvirkende |
Hideko Takamine, Shûji Sano, Chishû Ryû |
Tale | Japansk |
Tekst | Engelsk |
Aldersgrense | 9 år |
Visningsformat | DCP |
Lyd | Mono |
Bildeformat |
1.37:1
1.37:1
|
Se mer av