Caravaggio
Regissør Derek Jarman er opptatt av både kunstner og kunstnerpersonlighet i Caravaggio.
Det er ikke usannsynlig at Derek Jarmanhar følt slektskap med Michelangelo Merisi da Caravaggio, den italienske maleren som levde i overgangsfasen mellom renessansen og barokken (1573-1610), og som vi burde kjenne like godt som Rembrandt. Ikke minst fordi det var Caravaggio som «fant opp» filmlyset – chiaroscuro – utnyttelsen av kontrastene mellom lys og skygge, mange hundreår før filmens fødsel.
Kontroversiell livsførsel og kunstnerisk virke har skygget for Caravaggios berømmelse. Jarman har gravd seg ned i historiens mørke, tilsatt en porsjon fantasi og samtidighet, og gitt oss en film som både er «renessanse-revival» og «ny-neo-realisme».
Caravaggio var maleren som trofaste venner gang på gang måtte redde ut av fengslene. Han forskrekket samtiden ved å bruke kriminelle og prostituerte som modeller til sine religiøse tablåer. Caravaggio døde syk og fattig etter selv å ha myrdet sin elsker etter at denne myrdet sin kone, den skjønne Lena.
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 1t 33m (93 minutter) |
Produsert | Storbritannia 1986 |
Regi | Derek Jarman |
Medvirkende |
Nigel Terry, Sean Bean, Dexter Fletcher, Spencer Leigh, Tilda Swinton, Garry Cooper |
Tale | Engelsk |
Tekst | Norsk |
Aldersgrense | 15 år |
Visningsformat | DCP |
Se mer av