Cabiria

Cabiria var et av filmhistoriens første monumentale epos, en filmform som senere har vært forbundet med amerikanerne D.W. Griffith og Cecil B. DeMille. De sistnevnte skal ha sett og delvis vært påvirket av Pastrones film – legg for eksempel merke til elefantene i Babylon i Griffiths Intolerance: Både hvor mye de minner om Pastrones elefanter og hvor malplasserte de er. Til tross for Griffiths skepsis til anakronismer insisterte han visstnok på å få dem med etter å ha sett nettopp Cabiria.

Cabiria er den unge rikmannsdatteren som blir borte fra familien sin under vulkanen Etnas store utbrudd i det tredje århundret før Jesu fødsel. Hun vokser opp og blir en vakker slave, som ved flere anledninger må reddes av kjempen Maciste og hans romerske herre Axilla.

Historien ble inspirert av to så forskjellige ting som den klassiske italienske operaen og Italias imperialistiske krigsseier over Libya i 1911. Italia var ennå en ung nasjon og hadde et stort behov for å ha en egen kultur og historie. Filmen ble skutt i vakre naturomgivelser i de italienske alpene, på Sicilia og i Nord-Afrika. Kulissene var store, solide, kraftfulle og fantasifulle, vi ser hester og elefanter i Alpene, kameler i Nord-Afrika og store menneskemengder i de forskjellige slagscenene til lands og til sjøs. De gode menneskene er flotte og sterke og bidrar til filmens kroppsestetikk, som fremheves av den bevisste lyssettingen. Lyssettingen, og mange andre av de filmtekniske nyvinningene som gjorde Cabiria til en suksess, må den spanske filmpioneren Segundo de Chomón få æren for. Han ble hyret inn som fotograf av Pastrone, og innførte elementer som elektrisk lampelys for chiaroscuro-effekten i blant annet offerscenen og sørget for den overraskende realismen i gjengivelsen av vulkanutbruddet. 

Giovanni Pastrone (også kjent under navnet Piero Fosco) både skrev, regisserte og produserte Cabiria, men han var klar over at hans navn alene ikke ville selge filmen og fikk knyttet den kjente italienske forfatteren Gabriele D’Annunzio (1863-1938) til produksjonen. D’Annunzio skal visstnok kun ha skrevet mellomtekstene, rettet på litt her og der, og funnet på navnet til Maciste, patrisier Axillas store sterke slave. Maciste, som i Cabiria var en afrikansk muskelmann, ble senere italiensk films store heltefigur.