Brød, kjærlighet og fantasi

Den middelaldrende marskalken Antonio Carotenuto blir etter krigen utplassert i en liten landsby hvor han skal drive den lokale politistasjonen. Det er vanskelig for en verdensmann og kvinnebedårer å tilpasse seg det monotone og rolige landsbylivet, men så møter han den vakre, unge jenta Maria, kalt La Bersagliera. Han prøver å forlove seg med henne, men hun er hemmelig forelsket i den franske soldaten Stelluti. Carotenuto viser så interesse for en annen landsbyjente, som også hun foretrekker den franske soldaten. Men hvem er egentlig den franske soldaten forelsket i?

Brød, kjærlighet og fantasi er et av de mest kjente eksemplene på «rosa neorealisme», den ganske mye mindre politiske og en god del mer melodramatiske halen på den stolte neorealistiske epoken. Sosiale og økonomiske utfordringer er redusert til pittoreske detaljer og kjærlighet står i fokus. Storsjarmøren, forføreren, han som knapt tar et nei for et nei møter strålende vakre og (heldigvis) sterke og utspekulerte kvinner. Publikum elsket det, også i utlandet, og denne typen filmer er nok kilden til en god del fordommer om det italienske folket. 

Gina Lollobrigida forteller i et intervju at selv om det var Luigi Comencini som regisserte Brød, kjærlighet og fantasi, var Vittorio De Sicas tilstedeværelse, humor, hjerte og sjel så dominerende og altoppslukende at alle gjorde som han sa under innspillingen. 

Foredrag før filmen 

Før filmen blir det foredrag om Vittorio de Sica ved den anerkjente italienske filmkjenneren Caterina D’Amico. D’Amico har gjennom en lang karriere undervist, skrevet og produsert dokumentarfilmer om italiensk filmhistorie, og regnes som en av de ledende ekspertene på den italienske neorealismen. D’Amico er datter av Suso Cecchi D’Amico, som skrev manus til Sykkeltyvene, Miraklet i Milano og en rekke andre italienske klassikere.