Borgerskapets diskré sjarm

Historien har sitt opphav i virkeligheten, i en episode som hendte Buñuels produsent Serge Silberman. En tirsdag bød han hjem noen venner til middag, men glemte å fortelle det til sin kone. Han hadde også glemt at han hadde takket ja til en middag borte samme dag. Gjestene ankom ved nitiden med favnen full av blomster. Silberman selv var ikke hjemme, og hans kone som var på vei til å legge seg, åpnet uvitende om alt dette døren kun ikledd sin morgenkåpe. Dette ble den første scenen i Borgerskapets diskré sjarm.

Filmen høstet stor suksess da den kom, og ble belønnet med Oscar for beste utenlandske film i 1972. Buñuel og medmanusforfatter Jean-Claude Carrière tar oss med på en hverdags-surrealistisk reise inn i den borgerlige kulturens underbevissthet. Det har blitt en svart komedie hvor dobbeltmoralen er allestedsnærværende.

Handlingen i filmen kretser omkring et middagsselskap som aldri blir avsluttet. Det blir stadig avbrutt av deltakernes underbevissthet i form av samvittighetsnag, drifter, komplekser, vaner, fordommer og drømmer. Buñuel var freudianer, marxist og surrealist – og arbeidet med denne tematikken i alle sine filmer. Den uavsluttede rekken av middager symboliserer for Buñuel at måltidene for borgerskapet er et rituale, ikke en tilfredsstillelse av primære behov. Dette kommer blant annet fram ved at middagsgjestene knapt får i seg en eneste matbit gjennom hele filmen.