Bildene omkring oss

Laila Mikkelsens liv som filmregissør begynte med kortfilmen. Som Mikkelsen selv beskrev dette til Pål Bang-Hansen i et intervju i Filmmagasinet i 1976:

I dette programmet vises et utvalg av hennes kortfilmer fra 1970-årene (1971-1978). Sammen vitner disse filmene om bredden i Mikkelsens filmproduksjon og om bruken av kortfilmen som et sted for utvikling og utforskning.

Både Et spann av tid (1971) og Kloster (1972) gir poetiske øyeblikksbilder og glimt av livssituasjoner: Et spann av tid er laget etter en novelle av Kjell Askildsen, mens Kloster er en observerende dokumentar som følger livet og rutinene til nonnene som bor på Lunden kloster i Oslo.

OBOS og byen (1971) er også en dokumentar, og ble produsert, slik også Kloster ble, av Oslo Kinematografer. Filmen er en oppdragsfilm om utbyggingen av boligblokkene i Oslos drabantbyer, men er like mye det Gunnar Iversen har kalt en «oppløsningsfilm» som en opplysningsfilm (2015), og gir et kritisk perspektiv på blokkbebyggelsene.

Livet i drabantbyene utforskes videre i Ukeslutt (1974), Mikkelsens første narrative novellefilm. Ukeslutt tematiserer 70-årenes kvinnefrigjøring, og handler om en helgekveld i livet til en ung kvinne som står i spenn mellom «nye» og «gamle» kvinneideal. Med manus skrevet i samarbeid med Per Blom, var dette svenneprøven hos Studieavdelingen i Norsk Film AS, og veien inn i spillefilmen for Mikkelsen.

Feministisk analyse kan også gjenfinnes i Mikkelsens egenproduserte kortfilm Bildene omkring oss (1978), som hun regisserte sammen med Anne Siri Bryhni. Gjennom en ironisk montasje av bilder og illustrasjoner fra ukebladene gir filmen en kritikk av medienes falske virkelighetsbilder.