Bergman: Ett år, ett liv

I 1957 hadde to av Ingmar Bergmans viktigste filmer premiere: Først hadde Det syvende seglet premiere i februar 1957, og andre juledag samme år var det klart for premiere på Jordbærstedet, altså de to kanskje aller mest kjente og kanoniserte filmene i Bergmans karriere. I tillegg jobbet Bergman med en rekke andre produksjoner for teater, radio og tv (Bergman gjorde blant annet sin første tv-produksjon, Herr Sleeman kommer, i 1957). I denne rikholdige og veldig interessante dokumentaren tar Jane Magnusson utgangspunkt i dette nøkkelåret i Bergmans liv og karriere, og tegner et bilde av kunstneren og mennesket Ingmar Bergman, genial og beundret, motsetningsfylt og mektig. Filmen viser både hvordan et stort antall skuespillere, kolleger og andre medarbeidere opplevde å jobbe med, og i skyggen av, den store Bergman, og filmen viser også hvordan han selv bidro til å bygge og dyrke myten om seg selv - notorisk upålitelig, som mange hevdet at han var når han snakket om seg selv.

Ingmar Bergman var 39 år i 1957, og i tillegg til alt han utrettet kreativt, hadde han forhold til fire ulike kvinner samtidig, han hadde seks barn med tre ulike mødre, og på toppen av det hele hadde han et magesår som holdt ham våken store deler av natta. Likevel holdt han det gående, i et forrykende tempo, og gikk fra det ene prosjektet til det neste, og på den måten levde han, som han formulerer det selv, i «et evig nå».

Ingmar Bergman: Ett år, ett liv er en både fascinerende og inspirerende dokumentarfilm om et sammensatt geni.