Begjærets dunkle mål

At lidenskap og begjær ikke alltid følger rasjonelle lover skulle vel de fleste kunne si noe om, og vi har vel alle fra tid til annen følt at vi handler «mot bedre vitende». Det er nettopp dette som er problemet for Mathieu, den aldrende hovedpersonen i Begjærets dunkle mål; han drives fra vettet på grunn av ufullbyrdet kjærlighet til en ung pike, og han klarer ikke å gi henne opp.

Buñuels 30. og siste film er basert på Pierre Louys’ roman La Femme et le Pantin fra 1898, som også har blitt filmatisert tidligere. Buñuels versjon av historien er selvfølgelig krydret med de surrealistiske dryppene, den skarpe tungen og den slående originaliteten som gjorde ham til en av den europeiske filmens største og mest distinkte mestre. Han lar historien utspille seg i en korrumpert og dekadent verden befolket av terrorister og ransmenn, en verden som ikke bare står i kontrast til det mondene (og minst like dekadente) overklassemiljøet som hovedpersonen hører hjemme i, men som også gjør at han fremstår som en mann som åpenbart har levd en temmelig avskjermet og beskyttet tilværelse. I hans verden kan alt kjøpes for penger, men den unge stuepiken Conchita, som han faller så hodestups for, vil ikke la seg «kjøpe som et møbel».