Beastmaster

Før Peter Jackson satte standarden og definerte fantasyfilmen med Ringenes herre-trilogien, var sjangeren et lappeteppe av forsøk på gjenskape de episke verdene til forfattere som Howard, Tolkien, LeGuin og Leiber. En film skilte seg positivt ut og skapte en bølge – John Milius’ Conan the Barbarian, med Arnold i sin første, virkelig store rolle. Filmens suksess avlet en rekke kopier og kloninger, spesielt i Italia der landets B-filmindustri pumpet ut filmer som Ator –The Fighting Eagle, The Barbarians og Hearts and Armour, for å nevne noen. Få av dem har en like slitesterk og dedikert fanbase som kveldens film, The Beastmaster av Don Coscarelli. 

Som den norske tittelen, Dar-den uovervinnelig, antyder, handler filmen om barbaren Dar. Han kan kommunisere telepatisk med dyr og tar opp kampen mot den tyranniske presten Maax for frigjøre kongedømmet Arak og oppfylle en gammel profeti! Med seg har han den vakre slavinnen Kiri, ørnen Sharak, Ruh, en sort tiger samt to ildere. Det blir en farefull og episk ferd gjennom riket med blodtørstige motstandere, der sort magi tas i bruk for å beseire Maax en gang for alle! 

Regissør Don Coscarelli ble på slutten av 70-tallet anerkjent som en suksessrik indieregissør med Phantasm. Denne skrekkfilmen ble gjort på et nærmest ikke-eksisterende budsjett og har i ettertid blitt en horrorklassiker med fans som J.J. Abrahams, Neil Gaiman og Quentin Tarantino. Bak kamera finner vi John Alcott, kjent for sitt samarbeid med Stanley Kubrick, der Alcott fikk en Oscar for beste foto med Barry Lyndon. Dar spilles med sjarm av Mark Singer, som trente hardt for rollen, lenge før dette ble normen for slike filmer. Kiri portretteres av Tanya Roberts fra Charlie’s Angels og senere Bondpike. (Rollen var opprinnelig påtenkt Demi Moore.) 

I øvrige roller ser vi John Amos fra suksesserien Roots. Rip Torn spiller den onde presten Maax med kledelig overspill. Torn fikk rollen da Klaus Kinski dessverre eller heldigvis, alt etter hvordan man ser det, ikke hadde plass i kalenderen. Filmens budsjett gjorde at man måtte være nøye med en rekke utgifter. Produksjonen ble satt til sør-California fremfor Spania eller Mexico, som man opprinnelig planla. Dessverre var dette under en hustrig og kald vinter der skuespillerne måtte fryse seg gjennom lange opptaksdager kledd i lendeklær. Ørnen ble lånt ut gratis fra en lokal dyrehage, tigeren satte ikke pris på å få farget pelsen svart for rollen og holdt på å forårsake en rekke farlige hendelser. Over 20 ildere måtte til for å spille Dars to små venner. (Det ryktes at filmens popularitet skapte en renessanse for ilderhold i statene.) 

The Beastmaster var i utgangspunktet en moderat publikumssuksess, noen år tidligere ville den raskt ha blitt glemt, men filmens ettermæle ble reddet på video og ikke minst amerikansk kabel-tv. Den ble en så stor hit for HBO at postkassen flommet over med seerbrev og ønsker om å sette opp filmen på nytt. HBO innfridde seernes ønsker så mange ganger at kanalen fikk klengenavnet «Hey, the Beastmaster’s On!»