Atlantis

Krigen og landskapet i Donbas danner utgangspunktet for Atlantis, men i filmen har vi rykket noen år frem i tid og befinner oss i 2025. Ukraina ligner et post-apokalyptisk område, langt på vei ødelagt etter krig med Russland. 

Konflikten i Donbas oppsto under krisen i Ukraina fra slutten av 2013 frem til den formildende Minsk II-avtalen i 2015. Området strekker seg fra det østlige Ukraina og inn i sørvestre Russland. Donetsbassenget (Donbas) er et ettertraktet industriområde der Donetsk er viktigste by, og innbefatter Russlands største kullfelt og massiv produksjon av annen tungindustri. Urolighetene har vedvart også etter avtalen i 2015; separatister med støtte fra russiske paramilitære har stått på den ene siden, den ukrainske regjeringen og deres paramilitære på den andre.

Valentín Vasyanovitsj, som tidligere har stått bak det virtuose fotoet i det grensesprengende Ukraina-portrettet Stammen (2014), har i Atlantis både regi og foto. Han har valgt å fortelle sin film gjennom 28 tagninger – mange av dem visuelle tablåer som fanger både skjønnheten og grusomheten i det utbombede og øde landskapet. Krigsveteranen Serhij trer frem som filmens hovedperson; han har posttraumatisk stresslidelse og må holde hjulene i gang i et forsøk på å finne mening i tilværelsen etter at smelteverket der han jobber sier opp ansatte i hopetall. Han slår seg sammen med en frivilliggruppe som graver opp lik etter krigen og identifiserer dem så langt det lar seg gjøre. I arbeidet møter han Katya, som kanskje kan hjelpe ham å se fremover.