Atlantic City

Atlantic City var en gang en populær ferieby med et pulserende uteliv og casinoer så langt øyet kunne se. Nå er byen loslitt og forfallen, med maling som flasser av veggene på de dårlig vedlikeholdte bygningene. Ved casinobordene sitter mennesker med trøtte ansikter. Gleden har forlatt byen som en gang gikk under tilnavnet «America’s Playground».

Lou (Burt Lancaster, fra Herfra til evigheten) er en aldrende gangster som livnærer seg med småjobber og ved å utføre praktiske og personlige tjenester for enken etter en gansterboss. På kvelden spionerer han på naboen Sally (Susan Sarandon) når hun smører inn kroppen sin med sitronsaft for å bli kvitt lukten av skalldyr fra østersbaren hun jobber på. På fritiden går hun på kurs for å bli croupier, hvor kursholderen (Michel Piccoli) prøver å forføre henne opp ved å love å ta henne med til Europa. Livet hennes blir ikke enklere når den gravide hippiesøsteren og hennes småkriminelle kjæreste kommer til byen for å selge en pakke kokain de har stålet fra en dopdealer i Philadelphia.

Atlantic City handler om det usannsynlige forholdet som utvikler seg mellom Lou og Sally. Det er en historie om desillusjon og håp, om en grå og traurig hverdag og drømmen om noe bedre, og det er skildret på en måte som er nyansert, fintfølende og usentimental – slik Louis Malle gjør det så mye bedre enn de fleste andre regissører. Atlantic City er en mollstemt, men vakker film, med strålende skuespillerprestasjoner fra Susan Sarandon og Burt Lancaster.

Atlantic City vant Gulløven i Venezia i 1980, og ble nominert til Oscar i de fem største kategoriene: Beste film, regi, manus, mannlige og kvinnelige hovedrolle.