Aske og diamanter

Aske og diamanter utspiller seg i en liten landsby i Polen i mai 1945. Nazistene er i ferd med å kapitulere, men krigen er ikke helt slutt ennå. Ved en kirke venter Andrzej, lederen av en partisan-gruppe, sammen med sin yngre kollega Maciek på bilen til en kommunistisk partisekretær de har ordre om å drepe. Men det er ikke partisekretæren som kommer kjørende. I stedet er det to uskyldige arbeidere som blir stoppet og drept av kulene. Denne fullstendig unødvendige blodsutgytelsen sår et frø av tvil i Macieks sinn. Han innser at han er lei av å drepe. Når de senere finner partisekretæren på et hotell hvor alle feirer freden, er det ingen selvfølge for Maciek at han skal fullføre oppdraget. Han trodde at målet var å bekjempe tyskerne, og nå – når krigen er over – ønsker han å leve et normalt liv, aller helst sammen med sin Christine. Men Andrzej er urokkelig og tviholder på idéene om ære og disiplin. Han sier at å bryte nå ville være ensbetydende med å desertere. Det er det siste Maciek ønsker, selv om hans ønske om frihet er sterkt. For ham fremstår situasjonen derfor som et stort, uløselig dilemma.

Maciek spilles av (den den gang mindre kjente) Zbigniew Cybulski, som med sin utstråling, lærjakke og solbriller (et lite hint til Wajdas forrige film – De 63 dager) ble superstjerne og hele Øst-Europas svar på James Dean. Han skulle bli en gjenganger i Wajdas filmer frem til sin alt for tidlige død.

Filmen er bygd på Jerzy Andrzejewskis bok ved samme navn, men i Wajdas hender endres tidsforløpet fra flere uker til 24 timer, og der bokas sentrale skikkelse er partisekretæren Szczuka, får her Maciek lov til å bringe regissørens mange spørsmål omkring Polens veivalg frem i lyset. Den knivseggen Wajda balanserer på i sin kritikk av den rådende politikk er virkelig imponerende, og kunne neppe ha vært mulig uten storebrors tøvær etter Stalins død. Likevel ante man nok at filmen var subversiv – uten helt å kunne peke på akkurat hvordan. I dag regnes Aske og diamanter som helt sentral i Wajdas filmografi og er en lærebok i hvordan bruke kunsten og ironien politisk.