Archibaldo de la Cruz' kriminelle liv

Archibaldo de la Cruz’ kriminelle liv er en svært fornøyelig kriminalkomedie om en distingvert herre som innbitt forsøker å drepe kvinner, men som gang på gang enten blir forhindret fra å gjøre det eller blir snytt for forbrytelsen ved at noen andre gjør det for ham. Frustrerende?

Som barn hadde Archibaldo de la Cruz en spilledåse som han var overbevist om hadde magiske egenskaper: Når den spilte, kunne han ta livet av et menneske bare ved å ønske det. En kveld blir han overrasket av barnevakten i det han er i ferd med å ta på seg sin mors klær. Hun irettesetter ham, og han snurrer på spilledåsen og ønsker henne død. I samme øyeblikk høres et skudd fra den pågående revolusjonen utenfor, og barnevakten går bort til vinduet for å se. Hun blir truffet av en kule i tinningen og faller død om. Archibaldo blir stående og stirre på hennes døde kropp, overveldet av at fantasiene hans har gått i oppfyllelse, og spesielt fascinert av blodet som renner nedover hennes blottede lår.

Som voksen kommer Archibaldo atter over denne spilledåsen, og han minnes den fantastiske følelsen av makt, frihet og erotisk tilfredsstillelse som barnevaktens dødsfall ga ham. Han føler et uimotståelig begjær etter å ta livet av en kvinne på ny, og prøver seg på flere kvinner, men uten hell. Sjalu elskere og eks-kjærester kommer ham i forkjøpet, og tilfeldigheter griper inn i det avgjørende øyeblikket og hindrer ham fra å utføre det han anser som den ultimate estetiske handling.

«Han er frustrert over visse aspekter ved sitt forhold til virkeligheten», har Buñuel selv sagt. «Nesten alle mine filmer har dette temaet: frustrasjon. Borgerlige mennesker som ikke kan forlate et rom, mennesker som ønsker å spise, men blir forhindret, en mann som ønsker å drepe, men forbrytelsene hans slår feil. (…) Det er avstanden mellom begjær og virkelighet, intensjon og fiasko.»