Ansiktet

Fire personer og en kusk utgjør reisefølget som på vei til Stockholm blir stanset av politiet. Vognen føres til huset til konsul Egerman, som introduserer seg selv til sine ”gjester” som en mann interessert i det åndelige. Følget som noe ufrivillig har havnet der er ingen ringere enn Albert Emanuel Vogler – magikeren som har forbløffet mennesker i utlandet med sine forestillinger – og hans medhjelpere. Det viser seg raskt at flere blant vertskapet er ute etter å avsløre Vogler som lurendreier, samtidig som andre er overbevist om at han har overnaturlige evner.  

Ansiktet er ikke en av de mest kjente Bergman-filmene. Visuelt sett er den helt på høyde med flere av samtidige Bergman-filmer, og den gotiske tonen og ikke minst det underlige Vogler-paret tilfører filmen en spesiell mystikk. Samtidig er det nokså åpenbart at fortellingen egentlig handler om Bergman selv: Om det å det å skape bilder og illusjoner, og om kritikerne som alltid står klare til å fornekte det de har sett og ta livet av ”tryllekunstneren”.