Anklagerens vitne

Hva kan slå dette? Et gnistrende rettssalsdrama av Agatha Christie med Marlene Dietrich, Charles Laughton og Tyrone Power på rollelisten. En hujende opplagt Billy Wilder i registolen besørger en festforestilling. Christie sa selv at Anklagerens vitne fra 1957 er den beste filmatiseringen av hennes historier.

Vi får aldri tid og rom til å kjede oss i Londons Old Bailey. En skilt mann (Power) er anklaget for å ha drept en eldre rik enke for å få klørne i forsikringen hennes. Saken synes opplagt, men en dreven forsvarsadvokat (Laughton) tar den håpløse saken til tross for legens råd. Mye foregår også i hans hjem.

Den ene sprakende scenen avløser den andre, verbale dueller i høyt tempo. Mye er følelsesladet, innimellom nesten som elektriske sjokk. Overraskelser skyter frem fra de mest uventede hold. Avslutningen er en overrumpling av de helt sjeldne. I tillegg til krimspenningen sørger Wilder for velkomne drag av både svart komedie og film noir.

Skarpt tegnede rollefigurer fester seg straks i minnet. Briljante prestasjoner ga to Oscar-nominasjoner, blant filmens til sammen seks. Fremst i det uvanlig velspilte dramaet: Forsvarsadvokaten Laughtons kyniske replikker blir veltalende og effektfullt fremført. Mens han svirrer med lorgnetten når han krysseksaminerer. Overdådig.

Og vi får en mystisk Marlene Dietrich i vitneboksen og via flere tilbakeblikk til Berlin rundt krigsslutt. Hennes smekre ben utløser et episk slagsmål i en fullpakket soldatbar.

Den drevne Wilder spiller ut sitt vitale vidd fra et formidabelt regi-register. Uten dødpunkter og med full kontroll. Intet å anklage ham for her.

Per Haddal