Aelita
Aelita er en visuelt stimulerende blanding av såpeopera, politisk drama, romantisk komedie, farse og science fiction.
Jakov Protazanov hadde regissert over 80 filmer da han i 1919 flyktet fra revolusjonen i Russland til Frankrike og Tyskland. I 1923 reiste han imidlertid hjem for å regissere Aelita, en påkostet science fiction-film som var beregnet for et internasjonalt marked, men som fikk begrenset distribusjon på grunn av den politiske sensuren i resten av Europa. Pålitelige kilder vil likevel ha det til at Fritz Lang skal ha sett filmen, og at han skal ha hentet inspirasjon til flere scener i sin egen klassiker Metropolis.
Vi møter jordboeren Los, som havner på Mars, som har blitt et totalitært samfunn der arbeiderne ikke har noen rettigheter. Los vikles inn i et opprør mot dronningen Aelita, som han også har en kjærlighetsaffære med.
Scenografien er preget av en voldsom kontrast mellom realismen i den sovjetiske settingen og livet på Mars. Den samme kontrasten finner vi mellom framstillingen av de enkle jordboerne og de stiliserte gestene til Aelita og hennes marsfolk. Interessant er det også å se den konstruktivistiske set-designen som beskriver livet på Mars – inspirert av Vsevelod Meyerholds tanker om maskinen som skuespiller – som siden har påvirket blant annet Lyn Gordon og andre modernistiske visuelle klassikere.
Alt i alt er Aelita en imponerende oppvisning av en tidlig visjon av fremtidssamfunn og livet på andre planeter.
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 1t 51m (111 minutter) |
Produsert | Russland 1924 |
Regi | Jakov Protazanov |
Medvirkende |
Julija Solnceva, Nicolaj Ceretelij, Nikolaj P. Batalov, V.G. Orlova |
Tale | Stum |
Tekst | Engelske mellomtekster |
Aldersgrense | Tillatt for alle |
Visningsformat | 35mm |
Bildeformat |
1.33:1
1.33:1
|
Se mer av