Absolutt blåmandag

Ingar Helge Gimle vet hva han driver med. Skuespilleren kan vise til en imponerende liste av roller, store som små, også i film. Deriblant hovedrollen i Absolutt blåmandag, en ekteskapskomedie fra 1999 om paret Jon (Gimle) og Siri Lill (Brit Elisabeth Haagensli) og deres nokså turbulente samliv. Gimle ble hedret med Amanda for beste mannlige hovedrolle.

Jon har uvanen å stikke innom puben etter kontortid for å ta en pils eller helst flere med kompisene. Derfor glemmer han stadig avtalene med Siri Lill. Tar lett til løgner, ikke bare glasset. Fnysende flytter hun ut. Han våkner med et dundrende kuppelhue og må desperat finne svar på brysomme spørsmål. Hvordan få henne tilbake? Hun er egentlig høyt elsket.

Absolutt blåmandag er regidebuten som filmregissør for skuespilleren og sceneinstruktøren Petter Næss. Dermed startet han en allsidig og travel karriere med fartsfylt filmsans for skuespillere, situasjoner og miljø.

Manuset til Axel Hellstenius røper sikre blikk for det filmeffektive. Svein Krøvel arbeider her mye med håndholdt kamera som årvåkent følger overraskelsene.

Filmens mildere form for folkelighet er fremført med ganske mye finesse. Og Næss får farsekarusellen til å rotere stadig mer svimlende. Rotasjonen fremkaller frodige prestasjoner.

Dagen derpå-reaksjoner er forbeholdt rollefigurene, ikke oss i salen.

Absolutt blåmandag er kommet litt i bakleksen, kanskje fordi Næss senere ble Oscar-nominert for Elling. Absolutt blåmandag fortjener absolutt å hentes frem igjen.

Per Haddal