
Teinosuke Kinugasa var en av de tidlige japanske filmskaperne og ble med Jujiro i 1928 den første japanske regissøren til å få kommersiell distribusjon i Europa. I 1926 etablerte han sitt eget selskap, Kinugasa Motion Picture League, og skapte på konkursens rand sin første egne film, A Page Of Madness. Filmen var på flere måter et pionerarbeid, skapt i samarbeid med en gruppe litterære modernister, kjent som Shinkankakuha. En av gruppens fremtredende medlemmer var Yasunari Kawabata, senere nobelprisvinner og sterkt delaktig i manuset til A Page of Madness. Skuespillerne malte kulissene, skjøv kameravognen, produserte rekvisittene og spiste og sov på kontorgulvet den måneden innspillingen varte.
A Page Of Madness var ulik alt annet som tidligere hadde blitt laget i Japan. Den handler om en pensjonert sjømann og hans kone, som (muligens) har forsøkt å drukne datteren sin og seg selv. De befinnner seg nå på et psykiatrisk sykehus. Mannen jobber der for å være i nærheten av sin kone, uten å gi seg til kjenne. Historien fortelles delvis fra den sinnsykes perspektiv, og delvis fra ektemannen, som gradvis blir mer og mer upålitelig, sitt perspektiv. Filmen gjør original og djerv bruk av frapperende impresjonistiske bilder, kamerakjøringer, ekspressive kulisser og montasjesekvenser som skulle bli sentrale for den japanske filmens utvikling. A Page Of Madness ble til alles overraskelse en stor suksess og etablerte Kinugasas karriere som regissør.
I 45 år var filmen regnet som tapt, inntil Kinugasa i 1971 oppdaget en rekke rustne filmbokser i en ristønne i sitt eget vedskjul. Etter en grundig restaurering ble den vist på flere større filmfestivaler, og fikk da sin fortjente plass i filmhistorien som en av de sentrale stumfilmene. Riktignok mangler ca. ti minutter, men det gjør den bare enda mer surrealistisk enn den opprinnelig var. Filmen hadde ingen mellomtekster, men ble i sin tid vist med en forteller (benshi).
Kinugasa startet sin karriere som en oyama (en mannlig skuespiller som spiller kvinnelige roller) på 1910-tallet. Når disse ble erstattet av ekte kvinner tidlig på 20-tallet, tok han skrittet over i registolen. Dessverre er de fleste av hans tidlige filmer tapt. Etter å ha laget A Page of Madness, besøkte han Sergej Eisenstein i Russland og det toneangivende UFA-studioet i Berlin (hvor Fritz Lang samme år lagde Metropolis). Inspirert av filmmediets nye muligheter og teknikker, lager han i 1928 Jujiro (Crossroads, vist på Cinemateket i 2021) – en av milepælene i den japanske filmhistorien. Siden regisserte Kinugasa nærmere 100 filmer, med Helvetes porter fra 1954 som det kommersielle høydepunktet. Denne filmen ga ham Gullpalmen i Cannes og Oscar for beste utenlandske film.
Visningen er del av 120-årsjubileet for etableringen av diplomatiske forbindelser mellom Japan og Norge.
When’s the last time you were surprised by a silent film? Impressed, dazzled, yes, but genuinely surprised? You’d think by 2017, with all the silent-era history scholarship behind us, that authentic, mutant-DNA «Holy Crap» moments would be rare on the ground, and, of course, they are. But there’s no amount of buckling up that can prepare a well-versed silent cinephile for the utter unheralded weirdness of Teinosuke Kinugasa’s A Page of Madness. Michael Atkinson, The San Francisco Silent Film Festival
Attributt | Verdi |
---|---|
Spilletid | 0t 59m (59 minutter) |
Originaltittel | Kurutta Ippēji |
Produsert | Japan 1926 |
Regi | Teinosuke Kinugasa |
Medvirkende |
Masao Inoue, Yoshie Nakagawa, Ayako Iijima |
Tale | Stum |
Tekst | Utekstet |
Aldersgrense | 15 år |
Visningsformat | DCP |
Lyd | Stum |
Bildeformat |
1.33:1
|
Forestillinger
Samarbeidspartnere
Japans ambassade i Norge
- Japans ambassade i Norge
Se mer av