9 to 5

Mange filmer åpner med et Tootsie-shot: en gruppe mennesker som går gjennom asfaltjungelen på vei til kontoret. Slik åpner også 9 to 5, der sekretæren Doralee (Dolly Parton) er på vei til et typisk, amerikansk 80-tallskontor; kvinnelige sekretærer, mannlige sjefer, og brune vegg-til-vegg tepper. Alt er som det pleier å være.

Men en dag oppdager Doralee at Judy (Jane Fonda) og Violet (Lily Tomlin) deler hennes opplevelser med den sexistiske sjefen, og et nytt fellesskap oppstår mellom de tre kvinnene. Etter en joint og en latterkrampe bestemmer de seg for å ta saken i egne hender. De kidnapper sjefen, tar styringen på kontoret, og får innført en rekke tiltak som viser seg å være gode for mennesker og gode for produktiviteten: likelønn, fleksibel arbeidstid og arbeidsdeling.

Denne komedien er selvsagt på mange måter utdatert, men den var også forut for sin tid. Og Dolly Parton er og forblir ei stjerne. Filmen tematiserer mye av det vi har snakket om de siste årene, hvordan store og små opplevelser på arbeidsplassen kan fortrenge kvinners deltakelse i samfunnet. Og dette nesten førti år før Me too.

Dette er en kultklassiker, den er litt cringe og veldig feel good. Ingenting er bedre underholdning enn damer som ler sammen. Dessuten snakkes det om en oppfølger i 2024.

Journalist Emma Clare Gabrielsen innleder filmen med et kort essay.

Ni til fem

Visningen er den første av totalt fem filmer i en programserie som tematiserer kvinner i arbeid, som vises på Cinemateket i høst.

Filmprogrammet er kuratert av Karen Rosness for Gullberg og Bostadløkken, i samarbeid med Cinemateket.