Taiwanske bølger
Flere av de fineste og mest nyskapende filmene fra de siste 40 årene kommer fra Taiwan. I høst presenterer vi en stor serie med høydepunkter fra den taiwanske filmen.
Sist endret 29. oktober 2024
Da Hou Hsiao-hsien vant Gulløven på filmfestivalen i Venezia i 1989 for A City of Sadness, var det ikke bare en personlig triumf for Hou, men en anerkjennelse av taiwansk film på et nivå man ikke hadde sett hittil. Dette var en hendelse som åpnet manges øyne for de kreative impulsene som hadde florert på filmscenen i Taipei siden 1982, hvor en rekke nye talenter ble identifisert som en ny stilistisk bevegelse, kjent som Taiwan New Cinema eller den taiwanske nybølgen.
Hou Hsiao-hsien var slett ikke et ubeskrevet blad i utlandet da han vant Gulløven i Venezia – de foregående filmene hadde blitt vist på festivaler i Toronto, Locarno og Cannes, og Hou ble hyllet som en av de mest originale og kunstnerisk sofistikerte stemmene i asiatisk film. Filmene hans var markant annerledes enn de kinesiske filmene som kom på samme tid, fra de såkalte femtegenerasjonsregissørene som Zhang Yimou og Chen Kaige; han hadde en stil som var enklere og uten store fakter, både røffere og mer renskåret, med lange tagninger og statiske innstillinger. Filmene skildret livene til vanlige mennesker, ofte unge, de var spilt inn på location og hadde amatører og ikke-profesjonelle skuespillere i rollene. Følelsen av autentisitet er sterk, tidvis på grensen til det dokumentariske.
Da jeg så verkene til Hou Hsiao-hsien, ble jeg fullstendig blåst av banen. Jeg hadde aldri forventet å finne noe så bra i kinesisk-språklige filmer. Så behersket og rolig, med unik tekstur og rytme. Ai Weiwei, kunstner
Hou Hsiao-hsien var en ledende skikkelse i taiwansk film på 80-tallet, og statusen hans økte for hver film han lagde utover 90-tallet. I en kåring gjennomført av Film Comment og Village Voice i 1998 ble han kåret til tiårets viktigste regissør. «No one ever said it was going to be easy,» skrev den toneangivende kritikeren J. Hoberman i 1999. «Robert Bresson and Michelangelo Antonioni still live, but for my money, the world’s greatest working narrative moviemaker is a 52-year-old native of Taiwan named Hou Hsiao-hsien.»
Men Hou var ikke aleine. I 1985 skrev han både manus og spilte en av hovedrollene i Taipei Story, den andre spillefilmen til en annen kommende stjerne i taiwansk film – Edward Yang. Yang var en av regissørene bak det som regnes som den første taiwanske nybølgefilmen, episodefilmen In Our Time fra 1982, og han fulgte opp året etter med spillefilmdebuten That Day, On the Beach. Yangs film A Brighter Summer Day fra 1991, hans sveipende vakre fire timer lange drama hensatt til 60-tallet, står for mange som selve høydepunktet fra den nye taiwanske filmen, og en av 90-tallets største filmopplevelser.
Den nye taiwanske filmen kjennetegnes av en filmstil som er realistisk og samtidig poetisk, med paralleller til både italiensk neorealisme og modernister som Michelangelo Antonioni, og til japanske mestere som Yasujiro Ozu, Mikio Naruse og Kenji Mizoguchi. De taiwanske filmene er ofte lavmælte og viser oss et samfunn i rask forandring, fra det tradisjonelle til det moderne og urbane, hvor kriminaliteten florerer, de sosiale og seksuelle normene endres, og hvor innflytelsen fra vesten for alvor begynner å gjøre seg gjeldende. Taiwans historie, og forbindelsene til Kina og Japan, danner ofte et bakteppe, direkte eller indirekte. Flere av filmene byr på ambivalente og tidvis ramsalte karakteristikker av det taiwanske samfunnet gjennom ulike tiår (de fire episodene In Our Time utspiller seg i hvert sitt tiår fra 50- til 80-tallet). Flere av karakterene, som hovedpersonen i Kuei-mei, A Woman, har flyttet til Taiwan fra fastlandet, og sliter med å etablere seg på nytt der. Historiene har oftest et menneskelig fokus, og presenteres uten sentimentalitet, men gjerne med humor og lekenhet, som de strålende oppvekstfilmene Growing Up fra 1983 og A Summer at Grandpa’s fra 1984.
Disse filmene har en spesiell kraft, som tar med seerne til en annen verden og en annen form for avkobling, hvor vi kan gi slipp på oss selv. Filmene transporterer oss til en drømmeverden, og når vi våkner, er det som om vi er der fortsatt - det er nesten som en unik reise. Apichatpong Weerasethakul, filmskaper
Den andre bølgen
Den første bølgen av taiwansk film utspilte seg på 80-tallet. På 90-tallet kom den neste generasjonen på banen, med den kompromissløse Tsai Ming-liang i spissen. Tsai vakte oppsikt med sin utfordrende og lysende originale trilogi om urban isolasjon og frustrert seksuelt begjær, bestående av de ikoniske filmene Rebels of the Neon God, Vive l’amour og The River.
Der Tsai Ming-liangs filmer fremkalte følelser av ubehag og fremmedgjøring, stod Ang Lee for en lettere og varmere type film. Med Pushing Hands, The Wedding Banquet og Eat Drink Man Woman vakte han stor oppsikt internasjonalt (The Wedding Banquet vant Gullbjørnen i Berlin og både den og Eat Drink Man Woman ble nominert til Oscar), noe som la grunnlaget for en svært suksessrik internasjonal karriere med filmer som Sense and Sensibility, Crouching Tiger, Hidden Dragon og Brokeback Mountain.
Om utvalget
I denne serien legger vi hovedvekten på den første bølgen av taiwansk film, med særskilt fokus på filmskaperne Hou Hsiao-hsien og Edward Yang. I tillegg viser vi tidlige høydepunkter som Growing Up og Kuei-mei, A Woman, to strålende dramaer som aldri har blitt vist i Norge tidligere. Vi viser også de viktige episodefilmene In Our Time, hvor Edward Yang er en av fire regissører, og The Sandwich Man, av Hou Hsiao-hsien,Tseng Chuang-hsiang og Wan Jen.
Fra 90-tallet viser vi trilogien til Tsai Ming-liang, samt de nyere filmene Goodbye, Dragon Inn og The Wayward Cloud, Vi viser også Ang Lees Eat Drink Man Woman og den lekfulle og sjarmerende Tropical Fish, som er gjort i ånden til den nye taiwanske filmen fra 80-tallet. Vi presenterer også, i samarbeid med Film fra Sør, en helt ny film, Fish Memories, som vil bli presentert av regissøren, Chen Hung-i, under festivalen.
Det er noen filmer som mangler: Av rettighetsmessige årsaker kan vi ikke vise Hou Hsiao-hsiens A City of Sadness, som skulle og burde vært med i denne retrospektive serien, som en av de helt sentrale filmene. Vi vil sette opp denne filmen på Cinemateket på et seinere tidspunkt, så snart rettighetsproblematikken er løst. Det samme gjelder Hous undervurderte Daughter of the Nile, samt flere av de seinere filmene som han gjorde for det japanske studioet Shochiku. Derimot viser vi den fantastiske The Assassin, som ble Hous siste film og svanesang (Hou har nå trukket seg tilbake).
Åpningsarrangement
Serien vises i perioden 29. oktober til 10. desember. Deler av programmet presenteres som del av, og i samarbeid med, Film fra Sør-festivalen i november. Åpningen finner sted tirsdag 29. oktober, og vi presenterer da serien sammen med vår samarbeidspartner Taipei Representative Office UK. Vi inviterer dere alle til en mottakelse i forkant av visningen av Edward Yangs Taipei Story.
Foredrag og innledninger
Onsdag 30. oktober kl. 18.00 vil Dr. Chen Pin-Chuan fra Taipei Representative Office snakke om den taiwanske filmen etter 80-tallet, altså perioden etter den første bølgen. Etter foredraget viser vi Tropical Fish fra 1995.
Fredag 1. november kl. 18.00 vil filmviterne Hedda Robertsen og Benjamin Yazdan gi en innføring i Hou Hsiao-hsiens univers med foredraget «Hou Hsiao-hsien: Drømmer og illusjon». Etter foredraget vises A Time to Live and a Time to Die.
Lørdag 9. november kl. 16.00 viser vi Edward Yangs magnum opus A Brighter Summer Day med innledning (tba), i samarbeid med Film fra Sør.
Søndag 10. november kl. 17.00 vil regissør Chen Hung-i presentere den nyeste filmen i utvalget, Fish Memories. Visningen er et samarbeid med Film fra Sør.
Serien Taiwanske bølger presenteres i samarbeid med Taipei Representative Office UK og Taiwan Film and Audiovisual Institute.