Mytiske streker

Animatør Tomm Moore og det irske animasjonsstudioet Cartoon Saloon har de siste årene satt et spennende avtrykk etter seg på animasjonsfilmkartet. Moore er av mange ansett som en av de mest fremtredende tegnefilmskaperne siden Hayao Miyazaki. Med sine rikt detaljerte og formfullendte tegninger er filmene hans som skapt for et stort kinolerret. Fortellingene henter mye inspirasjon fra keltiske myter og sagn, og foreløpig har Moore tre langfilmer på merittlisten: The Secret of Kells (2009, co-regi: Nora Twomey), Sangen fra havet (2014) og Wolfwalkers (2020, co-regi: Ross Stewart), som til sammen utgjør hans Irlands-trilogi. Wolfwalkers ble av magasinet Indiewire omtalt som fjorårets beste animasjonsfilm.

Felles for de tre filmene er at de nesten i sin helhet er laget gjennom håndtegnet animasjon, noe som kjennetegner flere av Cartoon Saloons filmer. Det Kilkenny-baserte studioet ble grunnlagt i 1999 av Tomm Moore, Paul Young og Nora Twomey, som alle studerte animasjon ved Ballyfermot College i Dublin. Siden oppstarten har Cartoon Saloon både produsert spillefilmer, TV-serier og prisvinnende kortfilmer, men også reklamefilm, tegneserieromaner og barnebøker. Flere av filmene deres er fortalt fra et oppvekst-perspektiv, gjerne med en undertekst om å verdsette egen historie, kultur og naturen omkring oss.

The Secret of Kells

Oscarnominerte The Secret of Kells handler om Brendan, en irsk gutt i et kloster i Kells på slutten av 700-tallet. Brendan skal hjelpe til med å ferdigstille den berømte Kellsboken. Samtidig truer vikinger med å angripe. Filmen gjør deg, både gjennom handling og estetikk, godt kjent med Irlands mest kostbare religiøse artefakt: Kellsboken er en gammelirsk evangeliebok fra 600–800-tallet, rikt utsmykket med geometriske ornamenter, vakker kalligrafi og figurative, stiliserte illustrasjoner. Disse elementene er også overført til tegnefilmen. Karakterer og objekter har et abstrahert og flatt preg, og detaljene i bildene er fullspekket av mønstre, spiralformer og symboler. Bakgrunnene er laget i akvarellstil, preget av jordfarger og natur. Filmens visuelle referanser spenner fra keltisk kultur og middelaldersk malerkunst, til Genndy Tartakovskys Samurai Jack, Richard Williams’ The Thief and the Cobbler, ungarske folkeeventyr, tidlige Miyazaki-filmer og Michel Ocelots 2D-animasjon.

Sangen fra havet

Moores neste film, Sangen fra havet, som også ble Oscarnominert, er laget som et moderne eventyr, med familierelasjoner, sorg og tilgivelse som sentrale tema. Fortellingen er inspirert av et irsk sagn om selkiene – fabelskapninger som er halvt menneske og halvt sel – som blant annet er gjengitt i David Thomsons bok The People of the Sea. Tilsvarende sagn kjenner vi også fra Skottland, Island og Færøyene. En annen viktig inspirasjon er poeten William Butler Yeats og den keltiske renessansen fra 1800- og 1900-tallet. Filmen handler om Ben og lillesøsteren Saoirse, som trekkes inn i en mytisk verden av feer, alver og kjemper, der ugleheksen Macha – en keltisk gudinne – truer i skyggene. Saoirse er den siste selkien, og hun står i fare for å dø.

Den håndtegnede animasjonen blander røff blyantstrek med delikate, tidvis høstlige vannfarger der også sollys og lyspartikler spiller en viktig rolle. Med sin frodige miks av symboler, mytiske skapninger og keltiske knuter kan filmen nærmest minne om en billedbok. Den visuelle inspirasjonen er blant annet hentet fra modernistiske malere som Paul Klee og Vasilij Kandinskij, helleristninger, Paul Henrys irske landskapsmalerier og – ikke minst – Miyazakis klassikere Chihiro og heksene og Min nabo Totoro. Slik Miyazaki har satt handlingen i Min nabo Totoro til sin egen barndom på 50-tallet, har også Moore valgt å plassere Sangen fra havet til 80-tallet, da han selv vokste opp.

Wolfwalkers

Også i Wolfwalkers utforsker Moore dualismen mellom det menneskelige og det åndelige – noe som går igjen i hele Irlands-trilogien. Handlingen er satt til 1650-tallets Kilkenny og den engelske borgerkrigen, der den engelske kommandanten vil utrydde Irlands ulver for symbolsk å «temme landet». I skogen møter jegerdatteren Robyn viltre Mebh, en jente med magiske krefter fra et sagnomsust folk som er mennesker om dagen og ulver om natten.

Ulv har en viktig plass i irsk folklore, ofte assosiert med menneskelig transformasjon, og som filmens litterære forelegg finner vi blant annet middelalderhistorier om varulvene fra Ossory. Det visuelle uttrykket henter inspirasjon fra tresnitt fra 1600-tallet, med kraftig sort strek og vertikale og horisontale linjer. Dette er særlig brukt for å skildre byens puritanske orden. Hus og innbyggere er fremstilt med rette, spisse former og gråbrune farger. I kontrast står den frodige skogen, modellert etter tradisjonell irsk natur: Energisk og vill – nesten som ulvene selv – med eiketrær, avrundet, fri blyantstrek og vannfargepreg. Til forskjell fra The Secret of Kells og Sangen fra havet inkluderer Wolfwalkers også sekvenser i 3D-teknikk, som viser hvordan verden oppleves gjennom øynene til en ulv. Moore har også latt seg inspirere av keltiske former, megalittisk kunst og tysk ekspresjonisme, Isao Takahatas Fortellingen om Prinsesse Kaguya og Miyazakis Prinsesse Mononoke, som også belyser menneskets forhold til naturen.

Vil du lære å tegne som Tomm Moore? Her kan du se ham tegne hovedkarakterene fra Wolfwalkers!