Mania Akbari og Douglas White

Bildet er fra filmen A Moon for My Father.

Mania Akbari (persisk: مانيا اکبری) ble født i 1974 i Teheran, Iran. Hennes kunstneriske virksomhet, som maler, startet i 1991 da hun deltok på forskjellige utstillinger i Iran, så vel som i utlandet. Hun ble senere eksponert for film og kino, og jobbet som kinematograf og regissørassistent på dokumentarfilmer.

Stilen hennes, i motsetning til den lange tradisjonen med melodrama i iransk film, er forankret i billedkunst og selvbiografi. På grunn av tabubelagte temaer som diskuteres ærlig i filmene hennes og hennes motstand mot sensur, regnes hun som en av de mest kontroversielle filmskaperne i Iran. Som skuespiller er hun mest kjent for å ha spilt hovedrollen i Abbas Kiarostamis Ten (2002).

Akbari og film

Akbaris første arbeid i filmindustrien var med dokumentaristen Mahvash Sheikholeslami. I 2002 dukket Akbari og hennes datter, Amina Maher, og søsteren hennes, Roya Akbari, opp i filmen Ten. Filmen ble utgitt med Abbas Kiarostami som kreditert regissør, men Akbari har siden hevdet at det var hun som gjorde opptakene mens Kiarostami kun redigerte materialet. Året etter regisserte Akbari sin debutfilm, en kort dokumentar kalt Crystal. I 2004 skrev hun, spilte og regisserte sin første langfilm, 20 Fingers, som vant prisen beste film på filmfestivalen i Venezia under Digital Cinema-seksjonen.

Mellom 2004 og 2007 laget hun seks videokunstverk med tittelen Self, Repression, Sin, Escape, Fear, and Destruction, som ble vist på en rekke filmfestivaler som Locarno Film Festival og stilt ut på museer som Tate Modern i London.

Fra Teheran til London

I 2007 ble Akbari diagnostisert med en aggressiv form for brystkreft, og filmen hun laget det året, 10+4, utforsker følelsen av å leve «med både liv og død.» Akbari kaller sin andre spillefilm en oppfølger til Ten. Den ble vist på en rekke festivaler som San Sebastián internasjonale filmfestival og filmfestivalen i Cannes. Denne filmen har også blitt vist i mange internasjonale museer som Centre Georges Pompidou og Museum of Fine Arts, i Boston.

I 2010 laget Akbari en dokumentar om dødstraff og henrettelsen av Behnoud Shojaee, med tittelen 30 Minutes to 6. Selv om filmforholdene i Iran etter det omstridte valget i 2009 ble mer lukket og kontrollert, bestemte hun seg for å lage One. Samme år begynte hun å jobbe med sin neste film, som ble kalt «Women Do Not Have Breasts». Under produksjonen av denne filmen ble mange filmskapere arrestert i Iran, og siden de motsatte seg de statspålagte lovene, forlot hun Iran til London og fullførte filmen under den nye tittelen Fra Teheran til London.

Filmografi

•  Crystal (2003)
• 20 Fingers (2004)
• 10 + 4 (2007)
• One. Two. One. (2011)
• 30 minutes to 6 (2011)
• From Tehran to London (2012)
• Life May Be (2014) - regissert sammen med Mark Cousins
• A Moon for My Father (2019) - regissert sammen med Douglas White
• How Dare You Have Such a Rubbish Wish (2022)

REGISSØR – DOUGLAS WHITE

Douglas White (f. 1977 Guildford, Storbritannia) er en skulptør kjent for sin stemningsfulle bruk av gjenstander og materialer. Arbeidene hans har en følelse av transformasjon gjennom forfall, av materiell rastløshet. Siden han ble uteksaminert fra Royal College of Art i 2005 har han jobbet og stilt ut over hele verden.

Nylige utstillinger inkluderer Portraits of my Father as a Horshoe Bat, Galerie Valerie Bach, Brussel (2017), Splendor Solis, Eden Rock Gallery, St Barth (2014), Song of the Roustabouts, Gabriel Rolt, Amsterdam (2013), New Skin For An Old Ceremony, Paradise Row, London (2011). Nylige bemerkelsesverdige gruppeutstillinger inkluderer Iconoclasts: Art Outside the Mainstream, Saatchi Gallery, London (2017), Feito poor Brasilieros, Cidade Matarazzo, Sao Paolo (2014), Island, Dairy Art Centre, London (2013), Con Amore, ARoS Museum, Danmark (2012), Weizmann Institute, Tel Aviv (2012), London Twelve, City of Prague Gallery, Praha (2012), REHAB, Fondation EDF, Paris (2010), og Natural Wonders, Baibakov Fine Arts, Moskva (2009). Han var mottaker av Man Group Drawing Prize (2005) og Deutsche Bank Pyramid Award (2005) og har blitt nominert til Paul Hamlyn Award (2007), Jerwood Sculpture Prize (2005) og Jerwood Drawing Prize (2006). Hans arbeid er holdt i betydelige samlinger både nasjonalt og internasjonalt, inkludert Saatchi Collection, David Roberts, Frank Cohen, Ernst og Young og Simmons & Simmons. Han er representert av Galerie Valerie Bach, Brussel.