Langt hjemmefra

Filmessays, dokumentarer, reisebrev fra verdens ytterkanter. Med hverdagslige og konkrete bilder på lerretet – en heisekran, en butikk med all slags krimskrams og en katt, noen barn på en landevei – forteller Chris Marker noe hemmelighetsfullt og poetisk, løfter fram tilsynelatende banale detaljer som om de var selve kjernen i kulturen, med referanser på kryss og tvers mellom reklame, kunsthistorie, politikk og personlige assosiasjoner.

Christian Hippolyte François Georges Bouche-Villeneuve (1921-2012), med kunstnernavn visstnok inspirert av text markers, hadde bakgrunn som journalist og fotograf. Han er mest kjent for sine hypnotiserende stream-of-consciousness-aktige filmer, med fortellerstemme, tydelig politisk retning og et gjenkjennende blikk på selv det mest fremmedartete. Marker har en måte å knytte sammen de mest ekstreme ytterpunkter på, som om han ønsker å si at intet menneskelig er ham fremmed – eller at kanskje alt er like rart.

Det er vanskelig å helt klassifisere Chris Markers filmer, fordi så få lager filmer akkurat slik som ham. Filmhistorisk kan han plasseres i ytterkant av den franske nye bølgen på 50-tallet. La nouvelle vague hadde to retninger: Den mest kjente tilhørte miljøet rundt tidsskriftet Cahiers du cinéma (Chabrol, Godard, Truffaut), sprang ut fra en ren filmbakgrunn, og ble etter sigende «kjent med Shakespeare gjennom Orson Welles», mens Rive Gauche-gruppen (Resnais, Varda, Marker) var litt eldre, mer klassisk skolert og hentet inspirasjon også fra utenfor kinosalen. Dette skillet samsvarer ikke nødvendigvis med et skille mellom høy- og lavkultur. Marker var for eksempel svært interessert i tegnefilm og tegneserier, og eksperimenter etter hvert med ulike digitale formater og dataspill.

I tillegg til en stor interesse for billedkunst og skulptur, var Rive Gauche-bevegelsen ikke minst overbevist om filmens tette bånd til ordet og litteraturen. Chris Marker, og også Varda og Resnais, er kanskje det nærmeste man har kommet praktisk utøvelse av Astrucs le caméra stylo-teori, hvor regissøren uttrykker ideer og følelser gjennom kameraet slik forfatteren bruker sin penn. Mange av kommentar-sporene til Markers filmer ble også utgitt i bokform. Dette betyr overhodet ikke at filmbildene kun eksisterer som illustrasjon til en tekst. Det er først når man ser filmene at ordene når sin fulle betydning, i samspill med, eller i kontrast til, bildene på lerretet. Men det er gjennom teksten at bildene når sitt fulle potensial, enten i form av en utdypning, overraskelse, provokasjon eller i et rent humoristisk kontrapunkt.

Her finner du en oversikt over alle filmene som vises i serien.