Helan og Halvan

Noe spesielt må det være med disse to herrene som døde for mer enn 50 år siden. Fortsatt i dag samles fans i såkalte «Tents», som alle er underavdelinger av den store losjen «Sons of the Desert». De er naturligvis oppkalt etter en av Helan og Halvans mest populære filmer og finnes i mange land, både Norge (i dvale?), Sverige (Laughing Gravy Tent) og Danmark (hele tre stykker) har sine avdelinger.

Laurel og Hardy

Stan Laurel (Halvan) og Oliver Hardy (Helan) hadde vært aktive i film siden midten av 1910-tallet, men fart på karrieren fikk de først når de fant sammen rundt 1926. Det var hos den legendariske produsent Hal Roach at regissør Leo McCarey så kjemien mellom disse to svært så ulike personene, og et eventyrlig partnerskap startet. På kort tid ble de to en av stumfilmens store attraksjoner, og greide det mange av deres kollegaer ikke fikk til – nemlig å øke sin popularitet etter at lydfilmen gjorde sitt inntog. Hvor populære de var verden over er tydelig når man ser på deres første helaftens spillefilm – Pardon Us (Helan og Halvan i heisen) i 1931, som ble innspilt i fire fremmed- språklige versjoner, hvor Helan og Halvan lærte seg sine replikker fonetisk.

Publikumsappell

I de senere år har Helan og Halvan kanskje kommet litt i bakgrunnen, i skyggen av jevnlige repriser av filmene til de klassiske komikerne Keaton, Chaplin, Lloyd og The Marx Brothers, men i sin samtid og årene etterpå var det kun Chaplin som hadde samme voldsomme publikumsappell. Dette ser vi tydelig blant annet ved hvor mange ganger filmene deres ble relansert, også på norske kinoer. De filmkopiene vi her presenterer er originalkopier på 35mm fra 50-tallet – godt brukte – men uendelig vakre i sine nyanser av gråtoner. Kortfilmen The Music Box fikk Oscar i 1932 og i 1960 fikk Stan Laurel en æres-Oscar for sitt pionerarbeid innen filmkomedien, en heder han sterkt fortjente etter å ha vært ukreditert medmanusforfatter og med- regissør på nesten alle duoens filmer.