Filmstudieark: Stumfilmkonserten
Her får du en introduksjon til stumfilm. Nederst på siden finner du også oppgaver til skoleforestillingen Stumfilmkonserten, som vi tilbyr i Den kulturelle skolesekken og forslag til aktiviteter dere kan utforske i klasserommet.
Sist endret 25. september 2024
Hva er stumfilm?
Fra verdens første offisielle kinovisning i 1896 og frem til rundt 1930 var filmen stum. Det betyr at de tidligste filmkameraene kunne gjøre opptak av bilder, men at det ikke var teknisk mulig å ta opp lyd sammen med bildene. Selv om filmene var stumme, var det langt ifra stille når filmene ble vist på kino. Helt fra begynnelsen av var det vanlig å ha pianister eller orkestre som spilte musikk under kinovisningene. Mange av stumfilmene hadde egenkomponert musikk. Andre ganger improviserte musikerne musikk som skulle passe til filmen. Musikkens viktigste oppgaver var å understreke handlingen og å formidle stemning og følelser.
En utfordring med stumfilmene var at publikum ikke visste hva karakterene i filmene sa. Dette løste man med stemmeskuespillere som fremførte replikker i kinosalen. Etter hvert fikk også filmene mellomtekster. Tekstene inneholdt replikker eller beskrivelser av handling. Noen ganger inneholdt de også sangtekster, så publikum kunne synge med i musikalske partier.
Buster Keaton og Sibyl Seely i One Week (1920).
De første lydfilmene
I 1921 greide man å gjengi lyd med høyttalere ved siden av filmlerretet. Men lyden ble tatt opp separat, og var ikke lagret på selve filmen. Verdens første demonstrasjon av såkalt optisk lyd – lyd som «hang fast» i selve filmrullen – skjedde i Stockholm i 1921. Men først i 1927 ble lydfilmen en suksess. Det skjedde med den amerikanske filmen The Jazz Singer. Den første norske lydfilmen het Den store barnedåpen og ble laget i 1931. Mange trodde at lydfilm raskt skulle gå av moten, men slik ble det ikke! I dag kan vi nesten ikke forestille oss hvordan filmer uten lyd er.
Da lydfilmen var innført, var karrierene til mange av stumfilmstjernene forbi. Mange mistet jobben fordi stemmen deres ikke passet til rollen de skulle spille, eller fordi de ikke kunne synge. Dessuten mistet mange musikere som tidligere hadde spilt på kinoene jobbene sine, fordi det ikke lenger var bruk for levende musikk i salen. Fra nå av hørtes en film lik ut uansett hvor den ble spilt i verden.
Lydeffekter og foley-artister
Lydeffekter kan brukes for å forsterke noe som skjer i eller utenfor filmbildet. Effektlyd er kunstig lyd, og skal etterligne hvordan en hendelse eller handling høres ut. Tenk for eksempel på en av verdens aller tidligste stumfilmer, Et tog ankommer stasjonen fra 1895. I filmen ser vi et tog kjøre inn på en perrong og passasjerene som stiger av. For å gjøre kinoopplevelsen mer stemningsfull, kan man for eksempel legge på lyden av fugler, tog, stemmer og fottrinn. Det vi tror vi hører i en film er minst like viktig som det vi faktisk hører.
Når lyd spilles inn direkte til de ferdige filmbildene, kaller vi det for foley-lyd. Lydopptakene gjøres av foley-artister, som er en slags «lydskuespillere». Foley-artistene må tilpasse lydene sine perfekt til det som skjer i filmen. Se for deg en scene der en person går gjennom et rom: Tilhører skrittene en mann eller en dame? Er personen tung eller lett? Er gulvet i rommet hardt eller mykt? Foley-artistens oppgave er å gjøre lyden så ekte og naturlig som mulig, så publikum ikke tenker over at lyden er lagt på bildene i ettertid.
Foley-lyd ble utviklet av amerikaneren Jack Foley. Han oppdaget at den mest effektive måten å forbedre lyd på i film var ved å lage lydene selv. Kjente eksempler på foley-lyd er knirkende dører, regnvann og fottrinn.
Eksempel på hvordan en foley-artist kan jobbe med lyd.
Stumfilmstjerner og filmtricks
Skuespillerne som spilte i stumfilmene overdrev gjerne både bevegelser og ansiktsuttrykk. Selv om man ikke hørte stemmene deres i filmene, ble de likevel store filmstjerner. Eksempler på kjente stumfilmstjerner er Charlie Chaplin, Buster Keaton, Mary Pickford, Roscoe «Fatty» Arbuckle og duoen Laurel og Hardy (i Norge kjent som Helan og Halvan). Mange av stjernene utførte halsbrekkende stunt under filmopptakene, og det var ikke uvanlig å pådra seg skader under innspilling.
I stumfilmtiden eksperimenterte filmskaperne mye med både teknikk og hva man kunne fortelle med film. De aller første filmene til de franske brødrene Lumière viste gjerne enkle hendelser, som et tog som ankom en stasjon, en gartner som ble sprutet på med vann og arbeidere som forlot en fabrikk. Filmteknikken ble stadig bedre, og fortellingene ble både lengre og mer avanserte. George Méliès var blant de første som spesialiserte seg på filmtriks og spesialeffekter. Han laget effekter blant annet ved å filme gjennom et akvarium, og kunne få folk til å dukke opp og forsvinne i filmscener. Den kjente Méliès-klassikeren Reisen til månen fra 1902 regnes som verdens aller første science fiction-film.
Slapstick-mesteren Charlie Chaplin i Gullfeber (1925).
Håndkolorert filmrute fra George Méliès berømte film Reisen til månen (1902).
Mary Pickford i My Best Girl (1927).
Svimlende stunt fra Harold Lloyds komedie Høyere og høyere (1923).
Komikerduoen Helan og Halvan.
Om Stumfilmkonserten
På DKS-produksjonen Stumfilmkonserten ser dere seks kjente stumfilmer, vist med levende musikk og lyd. Stumfilmpianist Kjetil Schjander-Luhr spiller musikken og komponist Kristin Bolstad lager foley- og effektlyder. Konserten er en filmhistorisk reise der elevene får være med på en ekte kinoforestilling fra filmens barndom. Under kan dere lese kort om filmene, i rekkefølgen de vises på i forestillingen.
The Man with the Rubber Head (Regi: Georges Méliès, 1901)
Filmtriks og trylleri, når er apoteker forsøker å forstørre en kopi av sitt eget hode. Méliès laget over 520 stumfilmer i løpet av karrieren sin og utforsket mange av filmtriksene vi fortsatt bruker den dag i dag. Her kan du lese mer om Georges Méliès.
Et tog ankommer stasjonen (Regi: Auguste og Louis Lumière, 1895)
En av verdens aller tidligste filmer, og den finnes i flere ulike versjoner. Da filmen hadde kinopremiere i 1896 var filmmediet nytt og ukjent, og publikum ble veldig begeistret! Brødrene Lumière sine filmer hadde et dokumentarisk preg og viste hverdagslige hendelser.
Tall Timber (Regi: Walt Disney, 1928)
I stumfilmtiden eksperimenterte flere filmskapere med animasjon og mange unike figurer så dagens lys. En av disse var Walt Disney. Hans populære tegnefilmfigur Oswald the Rabbit ble oppfunnet noen år før Mikke Mus, og han er veldig lik! Oswald hadde kaninhale og lange ører, og totalt laget Disney ni filmer med denne figuren. I Tall Timber reiser Oswald på ekspedisjon i villmarken.
Reisen til månen (Regi: Georges Méliès, 1902)
Verdens første science fiction-film! I tillegg til å interessere seg for filmeffekter og avanserte kulisser, hentet Georges Méliès også inspirasjon fra litteratur, teater og samtiden. I denne fremtidsfabelen reiser en gruppe vitenskapsmenn til månen. Brått treffer de på romvesener! Underveis blir det både forsvinninger, illusjoner og storslagen scenografi.
Laila (Regi: George Schnéevoigt, 1929)
Villmarksdramaet Laila regnes som en av de mest vellykkede norske stumfilmene, og er første norske spillefilm av internasjonal størrelse. Filmen handler om en norsk jente som adopteres av en samisk familie, og kulturelle konflikter oppstår. Filmen har flere imponerende actionsekvenser, blant annet en dramatisk ulvescene. Filmen er spilt inn bl.a. i Troms, Finnmark og på Geilo, og naturen lager en spennende ramme.
The Scarecrow (Regi: Buster Keaton og Edward F. Cline, 1920)
Et klassisk eksempel på en populær type stumfilm, nemlig slapstick-komedien. Buster Keaton er verdensberømt den dag i dag, og han både regisserte og spilte i filmene sine. Keaton kombinerte ofte et alvorlig ansikt og en nedtonet spillestil med svært avanserte filmstunt. I denne komedien blir Keaton og kameraten hans forelsket i samme pike. Filmen er et glimrende eksempel på bruk av fysisk komedie, og filmstuntene imponerer stort den dag i dag!
Oppgaver til diskusjon
- Dere så stumfilmene mens to musikere laget musikk og lydeffekter i kinosalen. Kan du gi noen eksempler på hvordan lyden og musikken ble brukt underveis?
- Velg en scene fra en av filmene. Hva fortalte musikken deg om scenen? (Var det for eksempel forskjell på musikken når noe var trist, morsomt eller skummelt? Ble musikken brukt til å formidle noe spesielt underveis?)
- Gi eksempler på lydeffekter du hørte i tegnefilmen.
- Hvordan tror du filmene hadde vært om du kunne høre hva som ble sagt? Tror du filmene ville vært like morsomme? Kunne de ha formidlet noe ekstra?
- Gjenfortell en scene fra en av filmene som du syns var bra. Prøv å forklare hva som gjorde scenen så bra - både når det gjelder handling, musikk og lyd.
- Husker du noen filmtriks fra noen av filmene? Hvordan tror du triksene var laget?
- Hva er en et filmstunt? Gi noen eksempler på filmstunt i filmen The Scarecrow.
Praktiske oppgaver
Å lydlegge en film
Finn en kortfilm eller et utdrag fra en lydfilm. Skru av lyden og øv dere på å lage egen musikk og effekter til filmbildene. Klassen kan eksempelvis dele seg inn i mindre grupper, der hver gruppe enten jobber med hver sin film eller får forskjellige utdrag av samme film. Om dere vil, kan dere gjøre opptak av lydene dere lager. Til slutt presenteres filmen med lydene dere har laget for klassen.
- Kjente dere igjen noen av lydene som ble laget?
- Var det noen forskjell på hvilke typer lyder dere hørte? (hva var musikk, lydeffekter, tale, og så videre)
- Når dere hørte lyden samtidig som bildene, hva tror dere lydene skulle forestille? Og hva brukte dere for å skape lydene? Gi eksempler.
Lydbruk på film
Se et klipp fra en valgfri lydfilm. Om dere vil kan dere vise klippet tre ganger: først uten lyd, deretter uten bilde, tilslutt med både lyd og bilde. Diskuter hvordan dere opplevde de tre versjonene.
Versjon 1 (bilde uten lyd):
- Hva handlet filmen om? Var det noe som var lett eller vanskelig å forstå uten lyd?
Versjon 2 (lyd uten bilde):
- Hvilke lyder hørte dere?
- Prøv å forklare hva fortellingen handlet om basert på lydene dere hørte. Klarte dere å skjønne alt som skjedde underveis når det ble fortalt med bare lyd?
Versjon 3 (lyd og bilde):
- Hvilke lyder hørte dere? (musikk, effekter, miljølyder som hørte naturlig hjemme i bildene, tale)
- Hvordan ble lyden og bildene brukt sammen?
Slapstick og stumfilm - lag deres egen stumfilm!
Ta utgangspunkt i et eventyr eller en kjent fortelling. Bruk gjerne mobil, nettbrett eller annet utstyr dere har på skolen for å spille inn og redigere filmen. Husk at dere ikke kan bruke lyd i filmen. Slapstick og overdrivelser kan tydeliggjøre handlingen: Hvordan må skuespillerne spille for at vi skal skjønne hva de sier og gjør? Se gjerne noen filmklipp som inspirasjon. Vis den ferdige filmen for klassen.
- Hva er typiske slapstick-hendelser?
- Fant dere noen filmtriks i noen av filmene?
- Ble det brukt noen spesielle grep for at filmene skulle være enklere å forstå? (Tekstplakater? Dramatisk skuespill? Annet?)
Spillestil og slapstick – mimelek!
Skriv ned ulike handlinger og følelser på lapper og legg de i en boks. La elevene, enkeltvis eller i grupper, trekke en lapp. Nå er det om å gjøre å late som om man er stumfilmskuespiller og mime det som står på lappen uten å bruke lyd. Klassen må gjette hva skuespilleren gjør og om man for eksempel er glad eller trist.