Eksistensielle tablåer

Michelangelo Antonioni ble født i 1912 i Ferrara på Po-sletten. Han kom fra en middelklassefamilie og studerte økonomi før han flyttet til Roma og ble involvert i filmmiljøet. I årene rett etter krigen laget han en rekke dokumentarfilmer hvor man allerede kan ane hans særpreg – enkle, neddempede bildekomposisjoner, rolig klipperytme og en interesse for mennesker som individer, ikke bare som symbolske typer i en sosial kontekst.

Antonioni debuterte som spillefilmregissør i 1950 med Cronaca di un amore (Annen manns kvinne). Filmen har ytre sett en del elementer fra film noir, men Antonioni fokuserte på personenes følelsesliv. Venninnene (1955) skildrer kvinner i sosietetsmiljøet i Torino, et miljø preget av kjedsommelighet, selvbedrag og kynisme, og filmen peker fremover mot den påfølgende trilogien. Skriket (1957), Antonionis eneste spillefilm med karakterer fra arbeiderklassen, følger hovedrollens desperate odyssé gjennom Po-landskapet.

Antonioni fikk sin første internasjonale triumf i en alder av 48 år med mesterverket L’avventura, en film som kom med en perfekt timing. Italia opplevde et økonomisk oppsving utover på 50-tallet, men industrialisering og materialisme førte også til fremmedgjøring og meningsløshet. Antonioni formidlet dette temaet med et slående vakkert filmspråk. Han hadde full kontroll over det visuelle – hvert enkelt bilde ble behandlet som et maleri, der Antonioni la stor vekt på komposisjon og lys/skygge (og senere farge) som meningsbærende elementer.

Antonioni fulgte raskt opp med Natten (1961) og L’eclisse (1962), som sammen med L‘avventura utgjorde en trilogi om det moderne menneskets kontaktløshet og fremmedgjøring.

I sin første fargefilm, Rød ørken (1964), fortsatte han å utforske det industrielle velstandssamfunnets tomhet. Deretter dro Antonioni til London for å spille inn Blow-Up (1966), en refleksjon over hvordan vi oppfatter virkeligheten. I USA og Afrika/Spania laget han to filmer på relativt store budsjetter, Zabriskie Point i 1970 og Yrke: Reporter i 1975. Med Zabriskie Point ønsket Antonioni å skildre amerikansk ungdomsopprør og motkultur med et revolusjonerende filmspråk. Yrke: Reporter reiser spørsmål om identitet, skjebne og forholdet mellom massemedia og egne opplevelser.

På 1980- og 90-tallet laget Antonioni noen få spillefilmer, som ikke har oppnådd den samme status som hans verker fra 60- og 70-tallet. Han døde i 2007, merkelig nok på samme dag som Ingmar Bergman.

Oddleiv Vik

(Artikkelen står her i en forkortet versjon.)

Her finner du en oversikt over alle filmene som vises i serien.