Cinemateket jubilerer
Vi markerer Cinematekets 40års-jubileum med gratisvisninger av utvalgte filmer.
Sist endret 15. juli 2024
L'Atalante.
Sovevognsmordet.
Et rep og en colt 45.
Wallace og Gromit.
Satantango.
Da Norsk filminstitutt åpnet dørene til sine nye lokaler på Grev Wedels plass 11. mai 1984, ble det erklært at et norsk cinematek etter modell fra de store cinematekene i utlandet skulle etableres. I Sverige hadde de hatt cinematek i 20 år, i Danmark hadde Det Danske Filmmuseum vist film siden 1968. I Paris kunne Cinémathèque française, selveste moderskipet, så smått begynne å planlegge sitt 50-årsjubileum to år seinere.
Cinematek = filmarkiv og filmskole
Et cinematek er for filmen det biblioteket er for bøkene, og museet er for kunsten. Det er et sted med hukommelse. Det er stedet som husker filmene etter at premierelysene er slukket og de kommersielle filmstrømmene har tørket inn. Det er stedet som skal hylle talentene, og se ting i kontekst. Et cinematek skal bidra til å forme filmkulturen som skal frambringe nye filmer og nye talenter.
Det spesielle med et cinematek er at det er en kino som drives i nær relasjon til et filmarkiv. Mange steder er filmarkivet og cinemateket to sider av samme sak; der cinematekets oppgave er å vise filmene fra sin egen filmsamling slik et museum stiller ut sine museumsgjenstander.
Og det var slik det startet: De første filmarkivene ble etablert da ildsjeler begynte å ta vare på filmkopier som ellers ville blitt kastet etter at de var ferdige på de vanlige kinoene. Slik startet Henri Langlois det franske cinemateket på 30-tallet, og etablerte samtidig en type filmkulturell institusjon som har vært filmskole for en rekke filmskapere verden over.
Cinemateket i Oslo startet med filmvisninger i juni 1984, og hadde offisiell åpning 27. september samme år. Filmen som stod på programmet denne kvelden var Tatt av vinden. Åpningsprogrammet bestod av franske og amerikanske klassikere, filmer for barn, samt en rumensk filmuke. Siden har Cinemateket hatt regulær drift. Først i kinosalen på Grev Wedels plass, og fra 1996 i dagens to saler på Cinemateket, oppkalt etter Tancred og Lillebil Ibsen
Gratisvisninger for medlemmer
I forbindelse med 40-årsjubileet har vi kuratorer valgt hver vår film, som vi tilbyr gratis til medlemmer (vanlige billettpriser for ikke-medlemmer). Velkommen!
Kuratorenes valg
Jan Langlo er leder for Cinemateket. Han har valgt Béla Tarrs mektige Sátántangó, filmen Susan Sontag sa at hun ville se én gang i året resten av sitt liv.
Den over sju timer lange filmen er et surklende seigt og fullstendig hypnotisk mesterskap i filmkunst i tradisjonen etter filmskapere som Tarkovskij, Antonioni, Bresson og Dreyer. Denne filmen ligner ikke på noe annet du har sett. Du vil aldri glemme den. Jan Langlo
Irene Torp Halvorsen er kurator på Cinemateket, og ansvarlig for visningene vi arrangerer ukentlig på alle de sju norske cinematekene. Hennes valg er Jean Vigos L’Atalante.
L’atalante er en av de mest poetiske filmene jeg vet om. Den er vakker, romantisk, hemmelighetsfull, overraskende og rar – som en drøm du ikke vil våkne fra. Irene Torp Halvorsen
Kjell Runar Jenssen er kurator og den som forvalter Cinematekets plakatsamling. Han har valgt Et rep og en colt 45, som han mener er en av tidenes beste westernfilmer.
En film med noen av de mest ordløst intense scenene i filmhistorien – jeg får frysninger bare av å tenke på dem. Kjell Runar Jenssen
Hege Jaer er kurator på Cinemateket og redaktør for cinematekkatalogen. Sovevognsmordet er en av hennes favorittfilmer, og en film hun har sett så mange ganger at hun har mistet tellingen.
Jeg blir aldri lei av denne underholdende debutfilmen som vibrerer av overskudd, skuespillerlyst og kameralek, og Michel Magnes fabelaktige musikk. Hege Jaer
Sita Jacobsen er ansvarlig for Barnas cinematek og aktiviteter for skoler og barnehager. Hun har valgt to Wallace og Gromit-filmer.
Noen filmkarakterer glemmer du aldri, og med sin lekne og tiltalende plastilina-animasjon er Nick Parks erkeengelske oppfinner Wallace og den kloke hunden Gromit et skikkelig radarpar som man både kan bli vilt begeistret for og veldig glad i. Sita Jacobsen