Bildeformater

Stumformat 1,33:1

Dette er det originale filmformatet, hvor hele filmrutens høyde og bredde blir utnyttet. Det var i bruk fram til lydfilmens inntog på slutten av 1920-tallet. Visningshastigheten er ikke standardisert og varierer mellom 14 til 24 bilder per sekund.

Tidlig lydfilmformat 1,19:1

De første lydfilmene ble tatt opp med stumfilmkameraer. Det optiske lydsporet gjorde at høyde/bredde-forholdet ble nær kvadratisk. Dette formatet var primært i bruk i perioden 1927 til 1932, men enkelte filmer ble laget i formatet utover 1930-tallet.

Normalformat 1,37:1

Dette er et av de mest brukte formatene, og kalles også Academy filmformat. Det ble standardisert av Academy of Motion Picture Arts and Sciences i 1932. Ved å øke delestreken mellom rutene på filmen fikk man et format  som lå nærmere det gamle stumfilmformatet. 1,37:1 var det vanligste filmformatet fram til 1952.

Widescreen 1,66:1

Dette er et av flere widescreen-format som kom på 1950-tallet, hvor delestreken ble økt for å oppnå korrekt bildeproporsjon. Det første filmen som ble vist i dette formatet var filmen Shane (1953). Dette formatet kalles også for «europeisk» widescreen, da det var mer utbredt i Europa enn i USA.

Widescreen 1,85:1

1,85:1 er det primære amerikanske widescreen-formatet og fortsatt i bruk i dag. Her finner man gjerne innkopierte delestreker mellom bilderutene (dette kalles «hard matte»). Den første filmen som ble vist i dette formatet var filmen Thunder Bay (1953).

Scope 2,35:1

Dette er en fellesbetegnelse for filmer som vises med en anamorphot, en forsatslinse som dobler bildebredden. Det ble utviklet av 20th Century-Fox under merkenavnet CinemaScope. Den første filmen i systemet var The Robe (1953). Avhengig av fabrikatet på opptakslinsene er kjente merkenavn f.eks Agascope, Tohoscope, Panavision.

Scope 2,39:1

Dette er samme formatet som 2,35:1. Den eneste forskjellen er at delestreken mellom bilderutene er økt noe for å skjule skjøtene fra filmnegativet. Dette har vært standardformat på alle Scope-filmer siden 1970.

70mm 2,21:1

70mm-formater har et fem perforeringer høyt bilde i motsetning til 35mm-formates fire. Sammen med den økte bredden på filmen, gir den et bredformatsbilde uten bruk av anamorphot. Kalles også Todd-AO, etter oppfinneren av formatet Michael Todd og linsefabrikanten American Optical Company. Senere lagde Panavision linser til 70mm-kameraene under merkenavnet Super Panavision 70.

70mm 2,76:1

Dette er det bredeste filmformatet bruker standard 70mm bred film. I tillegg brukes en anamorphot med 1.25 squeeze både til opptak og ved projeksjon. Ben-Hur (1959) er den mest kjente filmen som bruker systemet som også gikk under navnet MGM Camera 65. Dette formatet er også kjent som Ultra Panavision 70. Bare ti filmer ble laget i systemet før Quentin Tarantino tok det i bruk igjen i The Hateful Eight (2015).