60-tallet i norsk film

Hva kjennetegnet 1960-tallet? Redaktør Sigurd B. Hennum kalte det et utfordrende ti-år. Gjenreisningstiden var over, landet var bygget og velstanden startet. Et nytt decennium sprengte vårt samfunns- og verdensbilde og krevde vår delaktighet, stillingstagende og medansvar på en ganske annen måte, slik Hennum beskrev det i nyhets- og fotoboken De utfordrende 60-årene, som han redigerte for Schibsteds forlag i 1993.

Politiske endringer

Politisk var 60-tallet skjellsettende ved at en rekke store begivenheter fant sted under den kalde krigen, som byggingen av Berlin-muren, Cuba-krisen mellom Sovjet og USA, drapene på John F. Kennedy og Martin Luther King, protestene mot Vietnamkrigen, og endelig Sovjetunionens og resten av Warszawapaktlandenes invasjon av Tsjekkoslovakia i 1968, som et motgrep mot førstesekretær Alexander Dubčeks politikk «En sosialisme med et menneskelig ansikt». Samtidig blusset studentopprøret opp ved en rekke utenlandske universiteter, med Paris som episenter.

I Norge stilte man seg kritisk til atomvåpen-opprustningen og NATO-medlemskapet. Sosialistisk Folkeparti ble dannet. Kings Bay-ulykken veltet regjeringen og sprengte venstresiden. Valutarestriksjonene ble opphevet, det satte fart i bilimporten, som igjen medførte økt hytte-bygging og flere feriereiser. Husholdningsmaskinene kom på plass, husmødrene ble færre og det kom nye og moderne leiligheter i de nye drabantbyene. Fjernsynet invaderte de tusen hjem ved at NRK etablerte faste sendinger.

Komedier

Filmen speilet tiåret på mange måter, kanskje først og fremst i en rekke folkelige komedier, blant annet Lambertseter-komediene, som nylig ble restaurert av Nasjonalbiblioteket. De preget kinorepertoaret i mange år. «Lambertseter-trilogien» bestod av Støv på hjernen (1959), Sønner av Norge (1961) og Sønner av Norge kjøper bil (1962) og vi skal vise en av disse. Den samme Vennerød stod også for en utilsiktet komedie, Himmel og helvete, (1963), som skulle advare mot den nye hasj-trusselen!

Nye bølger

Men det er også en annen grunn til at vi henter fram filmene fra 60-tallet; perioden var nemlig en av de mest markante i både kunstnerisk, filosofisk og eksistensialistisk henseende. Norsk film var tydelig influert av andre filmbølger i Europa, først og fremst den franske, la novelle vague, med regissører som Jean-Luc Godard, François Truffaut og Eric Rohmer, men også de polske, tsjekkiske og tyske retningene. Vi starter serien med å vise Jakten, Erik Løchens filosofiske fabel fra 1959.

Vi fortsetter med en rekke nye debuterende regissørers moderne verk; som Rolf Clemens’ Episode (1963), som viser mot til eksperimentering og vilje til å bryte med solide tradisjoner i norsk film. Arnljots Bergs Før frostnettene, (1966), basert på Sigurd Hoels roman, var en annen spennende debut med retrospektiv teknikk og solid billedspråk. Pål Bang-Hansen debuterte stilsikkert og italiensk-inspirert med Skrift i sne (1966), etter sin fars Odd Bang-Hansens manuskript. Men også mer erfarne regissører som Nils-Reinhardt Christensen, Tancred Ibsen, Nils R. Müller og Arne Skouen er representert i serien, som vil gå utover 2023.

Endringer

I 1964 gjorde filmarbeiderne, «de 44», opprør i Norsk film A/S. Under ledelse av Carsten E. Munch og Thore Breda Thoresen banet opprøret vei for en ny kunstnerisk profil og ledelse av det norske filmskapet og Erik Borge ble ansatt som ny direktør. Man fikk en ny og utvidet garantiordning for spillefilmproduksjon og statlige bevilgninger til fri kunstnerisk kortfilm. 

Skandinavisk samproduksjon ble etablert gjennom den kunstnerisk vellykkede Hamsun-filmatiseringen Sult i Henning Carlsens regi fra 1966. Med svensk kapital og skuespillere, danske kunstnere bak kamera og norske locations og skuespillere i mindre roller, banet den vei for et skandinavisk samarbeide i de påfølgende år.

Jan Erik Holst